Folkoteka 2.0
Marija Bozinovska Jones
14.09 – 30.09 2012
Komediebakken 9
While residing in the UK in the late nineties, I regularly curled up on the sofa with my housemates in anticipation of the latest installment of ‘Eurotrash’, a smorgasbord of European kitsch presented weekly to the ever camp-loving British public. Similarly, my recent introduction to turbo-folk in preparation for this piece was accompanied by a shiver of delight in bad taste that surpasses even that afforded by witnessing the excesses of the ‘Eurovision Song Contest’.
Turbo-folk is a fusion of folk influences and European dance beats that rose to prominence in alignment with Serbian nationalism in the early nineties, with its lyrics, steeped in consumption, anti-intellectualism, the objectification of women, and the cult of criminality, serving as the perfect antidote to communism. Under Milosevic, turbo-folk dominated the airwaves, and its biggest stars affiliated with high-ranking politicians and war criminals. Following NATO intervention, the fall of Milosevic, and a subsequent media ban, turbo-folk has become a pan-Balkan, transnational cultural space, self-exoticizing in the sense that it imagines a particular Balkan temperament and mentality, that resists globalization through the celebration of kitsch.
‘Folkoteka 2.0’ introduces the audience to the delights of three of turbo-folk’s biggest names, Ceca, Jelena Karleuša, and Seka, in the form of web videos uploaded by devoted ex-Yugoslav fans that have been subsequently tweaked by Bozinovska Jones. In terms of positioning, Bozinovska Jones is at once an ex-Yugoslav who grew up watching ‘Folkoteka’, TV studio shows that showcased turbo-folk talent, and a sophisticated, Berlin-based Central St. Martins graduate. Accordingly, her treatment of turbo-folk suggests a love/hate-relationship, and her manipulations range from exposing vapid lyrical content to suggesting religious overtones, with the turbo-folk deities at once presented as otherworldly ‘femmes fatales’ and conspicuous ‘sponsored girls’. By retaining the uploaders’ water-printed nicknames and grammar mistakes, Bozinovska Jones suggests that they now effectively own the uploaded material. Assembled and cut to represent a continuous whole, the accumulative effect of the videos is a sense of intersubjectivity afforded through the appropriation of a transnational cultural space within online communities.
Thorvald Baarsrud
The exhibition is supported by Bergen City and the Norwegian Arts Council
Internet Vovels IO Ceca from Bozinovska Jones on Vimeo.
SEKA – Internet mix from Bozinovska Jones on Vimeo.
Thorvald Baarsrud (b. 1976) holds an MA in English Literature from the University of Oslo. He lives in Oslo.
[nggallery id=24]
___
Under min tid i et house share i Storbritannia i siste halvdel av nittitallet krøllet vi oss regelmessig sammen i sofaen i påvente av den siste utgaven av “Eurotrash», et ukentlig servert festmåltid av europeisk kitsch tilberedt for det alltid like camp-elskende britiske folket. En lignende skrekkblandet fryd i møte med dårlig smak ledsaget min introduksjon til turbo-folk i forberedelse til denne teksten, i en grad som overgår selv møter med overflodshornet “Melodi Grand Prix”.
Turbo-folk er en fusjon av balkansk folkemusikk og europeisk dance som vokste frem i samspill med serbisk nasjonalisme på det tidlige nittitallet, med tekster preget av skamløst forbruk, anti-intellektualisme, objektivisering av kvinner, og dyrking av gangstervirksomhet, som sammenkokt utgjorde en perfekt motgift til kommunismen. Under Milosevic dominerte turbo-folk eteren, og dens største stjerner menget seg med høytstående politikere og krigsforbrytere. Etter intervensjon fra NATO, Milosevics fall, og en påfølgende media-boikott har turbo-folk blitt et pan-balkansk, transnasjonalt kulturelt sted, som er selv-eksotiserende i den forstand at det forutsetter et bestemt balkansk temperament og en egen mentalitet som motsetter seg globalisering gjennom uhemmet feiring av kitsch.
“Folkoteka 2.0” introduserer publikum for tre av turbo-folks største navn; Ceca, Jelena Karleuša og Seka, i form av web-videoer, lastet opp av hengivne eks-jugoslaviske fans, som videre har blitt manipulert av Bozinovska Jones. Når det gjelder posisjonering i forhold til verkets tematikk er Bozinovska Jones på samme tid en eks-jugoslav som vokste opp med ‘Folkoteka’, et TV-studio-show dedikert til turbo-folk-talent, og en sofistikert, Berlin-basert, Central St. Martins-utdannet kunstner. Følgelig kan hennes behandling av turbo-folk synes å gjenspeile et elsk/hat-forhold; hennes manipulasjoner spenner fra å avkle lyrisk innhold til å antyde religiøse overtoner, og turbo-folk-guddommene fremstår samtidig som utenomjordiske “femmes fatales” og tvilsomme “sponsede jenter”. Ved å beholde opplasternes innbakte nicks og grammatiske feil antyder Bozinovska Jones at de nå effektivt eier det opplastede materialet. Akkumulert og kuttet sammen representerer videonene en kontinuerlig flyt, hvis effekt er å fremstille en form for intersubjektivitet som oppnås gjennom å innta eierskap i et transnasjonalt kulturelt sted innenfor nettsamfunn.
Thorvald Baarsud
Utstillingen er støttet av Bergen kommune og Norsk Kulturråd
Marija Bozinovska Jones (f.1978 Skopje, Makedonia) arbeider primært, men ikke utelukkende, med tidsbaserte media i det offentlige rom. Miljøene hun opptrer i beveger seg mellom kunst og klubbkultur. Hun er virksom som kunstner, VJ, filmskaper, produsent og kurator og har gjennomført prosjekter som 120 Megabytes i Berlin (event), Das Grosse Fressen på Grimm Museum, Berlin (performance/utstilling) og Turbofolk – The tour (dokumentar). Hun har også regissert musikkvideoer for artister som A guy called Gerald, Headman og dj Hell. Marija Bozinovska Jones er utdannet ved Central St. Martins University of the Arts i London. Bor og arbeider i Berlin.
Thorvald Baarsrud (f. 1976) har en mastergrad i engelskspråklig litteratur fra Universitetet i Oslo. Han bor i Oslo.