BLIKKET

KNIPSU FIGHT CAGE V

BLIKKET

8.- 24. mars 2024

Kunstnere: Christina Leithe H (fotografi), Marianne Moe (tekstil), Bjarte Bjørkum (fotografi)

BLIKKET

det handler om å se øyeblikket og samtidig huske

at blikket er bearbeidet

gjennom vår kulturelle, intellektuelle og emosjonelle bagasje

vi er alltid innstilt på egen agenda

som det rådende momentum

for skapelse og forståelse

Christina Leithe H // Acts of Repetition // analoge fotografier, klisje-print

Acts of Repetition er en serie fotografier der Leithe undersøker begrepet botsgjerning fra et fotografisk ståsted. Lethe fokuserer på den repetitive handlingen, som en botsgjerning også er. Det stadig tilbakevendende blikket gir oss innpass i motivet på en måte som berører følelsesmessig, de hverdagslige hellene, naturen, motivene synes å fremstå i nytt lys og med nye verdier i Leithes arbeid.

Marianne Moe // Horva 2 // Uten tittel I – III // tekstile arbeider/installasjoner i ullfilt                                                

I utstillingen viser Marianne Moe, utover tre veggrelieffer i farget ullfilt, en monumentalt installasjon plassert i Knipsu Fight Cage indre arena. Marianne Moes arbeider henter inspirasjon fra naturen og landskapet, og Horva 2 er et eksempel på dette, da de 41 filt-utskjæringene er silhuetten på fjellkjeden Syv Søstre, som i norrøn tid ble kalt Horva.

Bjarte Bjørkum // Obliviscere Mori II // fotografisk serie

Obliviscere Mori II er en undersøkelse av forholdet mellom liv og død, bevaring og forgjengelighet, minne og glemsel. Obliviscere Mori, Glem at du skal dø, er det omvendte Memento Mori. Religionen har sin lovnad om evig liv, kunsten har sin lovnad om evig død, vitenskapen har sitt forsett om bevaring.

Serien består av fem bilder av utstoppede fugler fra kråkefamilien. Kråker er intelligente, tilpasningsdyktige og langlivede fugler og fremstår som et symbol for temaene udødelighet og bevaring slik de behandles i religion, kunst og vitenskap.

Bildene er subtile, med en minimalistisk og mørk estetikk, fuglenes sorte fjærdrakt, den sorte bakgrunnen og den sorte rammen smelter sammen i en monokrom komposisjon av livets forgjengelighet og dødens uunngåelighet.  Fuglen fremstår, selv om de ble utstoppet med tanke på bevaring, som isolerte, ensomme og glemt av tiden. Fuglene fremstår som de er fanget i en kunstig og uendelig stillhet, som bryter med deres naturlige og dynamiske liv.