Monday Begins on Saturday

Chto Delat?
Keti Chukhrov
Francis Hunger
31.08 – 27.10 2013
Komediebakken 9

Monday Begins on Saturday er tittelen på den første utgaven av Bergen Assembly – An Initiative for Art and Research, og vil bli realisert i form av en internasjonal utstilling, en publikasjon og et symposium.

Utstillingen presenterer posisjoner fra mer enn 50 internasjonale kunstnere innen en rekke medier. Som en samtidsorientert omskriving av de sovjetiske science fiction-forfatterne Arkadij og Boris Strugatskijs roman Monday Begins on Saturday, er utstillingen utformet som et arkipel av fiktive forskningsinstitutter. Spredt over 11 visningssteder i Bergen, samler institusjoner av varierende størrelser arbeider som selv er resultat av kritisk-fantastisk forskning på de skjerpede motsetningene og enkeltstående urettferdigheter i vår tid.

Publikasjonen – papirversjonen av den kuratoriske montasjen – med nyskrevne teoretiske, litterære og kunstneriske tekster og bidrag vil ledsage utstillingen. I tillegg vil en shortguide til utstillingen gi innsikt i narrativene og konseptene bak de forskjellige verkene.

Et internasjonalt symposium med kunstnersamtaler og paneldiskusjoner ved prosjektets deltagere vil også finne sted under åpningsdagene av Bergen Assembly.

Monday Begins on Saturday er en kritisk meditasjon over potensialene og problemene knyttet til den allestedsnærværende og samtidig uhåndgripelige idéen om ”kunstnerisk research”. Prosjektet henter tittelen fra de sovjetiske science fiction-forfatterne Arkadij og Boris Strugatskijs roman om et fiktivt forskningsinstitutt bemannet av en rufsete ansamling eventyrfigurer og gale vitenskapsmenn som søker å løse problemet med menneskehetens lykke ved hjelp av magi. Den første utgaven av Bergens nye triennale er en skeiv samtidsorientert omskriving av denne romanen, som utstilling på flere arenaer og som bok.

Strugatskijbrødrene ga ut Monday Begins on Saturday i 1964 mens forskningen og den kalde krigen var på det mest intense i Sovjetunionen.

Romanen forteller historien om en programmerer som på ferie i det nordre Karelia blir ført på villstrå av haikere og ender opp som ansatt i Forskningsinstituttet for Trolldom og Magi, som igjen har underavdelinger som Avdeling for Profetier og Spådommer og Avdeling for Lineær Lykke. Instituttets forskere har den beskjedne ambisjonen å løse alle menneskehetens problemer. Instituttets bærende filosofi er dialektisk: Positivisme og vulgær materialisme må bekjempes og motarbeides uansett kostnad, med magi og fantasi som våpen. Slik det antydes i romanens tittel er instituttets første bud uavbrutt forskning, og dermed er instituttets etiske grunnlag også dialektisk: Idealet er et liv hvor konstant søken og tenkning står i motsetning til konsumsamfunnets krav til raske løsninger og umiddelbar tilfredsstillelse. Her skal ikke engang kunnskap om fremtiden ”konsumeres” – fremtiden må forbli en åpen horisont. Men denne utopiske atmosfæren sikres av en nærmest uuttømmelig offentlig støtte, holdt oppe av et konstant voksende byråkrati og beskyttet fra markedets krav. Selv om noen av forskerne til og med vil jobbe på nyttårsaften, blir andre igjen fryktelig selvtilfredse, noe som fører til en abnorm hårvekst på ørene…

Dette leder oss – riktignok via omveier og kanskje overraskende – til Bergen. For den som ankommer byen utenfra fremstår den som en utopisk øy tilrettelagt for kunstnerisk research – paradoksalt hanseatisk og alpin, havneby og Zauberberg på samme tid – med en overutviklet (eller fullstendig mettet) kunstnerisk topografi, byens størrelse tatt i betraktning. I Bergen finner man ikke den typen neglisjerte postindustrielle områder som vanligvis omreguleres til biennaler – og som ofte definerer et prosjekts tematikk, dets romlige strukturer og de politiske forhold prosjektet kan respondere på. I stedet består det kunstneriske landskapet av en rekke nedslagspunkt i form av små institusjoner med varierende grad av offentlig støtte. De er fristilt fra kunstmarkedets krav, utsatte men høyst ansvarliggjorte, ofte beskjedne, men alltid med humanistiske mål, tilbydere av arenaer hvor det særegne – til og med det aparte – har en plass. Samtidig må de kjempe mot presset som i vid forstand setter rammene for kulturell utforskning i Europa etter velferdsstatenes fall: Mot flodbølgen av økende akademisering, bevisste og strategiske tilpasninger til politiske og institusjonelle agendaer – og mot selvgodhet. I så henseende kan man argumentere for at det finnes likheter mellom Bergen som kulturby og det intellektuelle og etiske landskapet av sovjetiske forskningsinstitutter Strugatskijbrødrene beskriver, med ironi, men også med kjærlighet.

Den første utgaven av Bergen Assembly forsøker å ”lese” dette narrativet gjennom en litterær og intellektuell gjenskaping av Strugatskijbrødrenes roman i en samtidig kontekst. Prosjektet er en montasje av nyproduserte kunstprosjekter og historisk materiale, fragmentariske punktnedslag fra litteratur, kvasifiktive kuratoriske fotnoter og tenkt som en ansamling eller et arkipel av fiktive forskningsinstitutter – omtrent som avdelingene i Strugatskijbrødrenes roman – som huses av Bergens kunstinstitusjoner. Denne konstellasjonen setter rammen for gjenfortellingen av Strugatskijbrødrenes dyrefabler, etnofiksjoner, svindel og skrøner gjennom vår tids golemer og projeksjoner – en tid hvor hyperkapitalistisk svartekunst råder.

I klartekst, det er ikke snakk om direkte respons på romanen, men sammenstillinger og forvrengte analogier som – i form av et visuelt essay – setter vår forståelse av ”kunstnerisk research” på prøve, – fra uventede vinkler og i kuratoriske rammeverk som tåkelegger skismaet mellom kunsthistorie og kunstproduksjon, kunstner og kurator.

Skrevet av Ekaterina Degot & David Riff

ENGLISH

Monday Begins on Saturday is the title of the first edition of Bergen Assembly – An Initiative for Art and Research, and takes the form of an international exhibition, publication, and symposium.

The exhibition presents the positions of more than 50 international artists working in a variety of media. As a contemporary rewriting of the Soviet fantasy novel Monday Begins on Saturday by Arkady and Boris Strugatsky, the exhibition is conceived as an archipelago of fictitious research institutes. Spread over 11 venues in Bergen, art institutions of various sizes gather works that are themselves the outcome of critical-imaginative research into the heightened contradictions and particular injustices of our time.

The publication, a print version of the curatorial montage with newly commissioned and anthologized theoretical, literary, and artistic texts and contributions, will accompany the exhibition. Additionally, a short guide to the exhibition will provide insight into the narratives and concepts of the numerous works.

An international symposium featuring artist’s talks & –performances and panel discussions with the project’s contributors also takes place during the opening days of Bergen Assembly.

Monday Begins on Saturday is a critical meditation on the potentials and pitfalls of the evermore ubiquitous yet at the same time elusive notion of “artistic research.” The project takes its title from a novel by Soviet sci-fi writers Arkady and Boris Strugatsky about a fictitious research institute staffed by a motley assemblage of fairytale beings and mad scientists who are trying to solve the problem of human happiness through magic. The first edition of Bergen’s new triennial is an oblique contemporary re-writing of this text as a multi-venue exhibition and book.

The Strugatsky Brothers published Monday Begins on Saturday in 1964, at the height of the Cold War Soviet research boom. It tells the story of a programmer who gets sidetracked by hitchhikers while vacationing in the Northern region of Karelia, and winds up working at the Research Institute for Wizardry and Sorcery, which is organized into sections such as the Department of Prophecies and Predictions or the Department of Linear Happiness. Its researchers are on a modest quest to solve all of humanity’s problems. The institute’s main philosophy is dialectical: positivism and vulgar materialism must be fought off at all costs and opposed with the weapons of magic and the imagination. Its ethic of incessant research—alluded to in the title of the novel—is similarly dialectical: an ideal life of perpetual inquiry and thinking, opposed to the quick fixes of consumerism and immediate satisfaction. Here even knowledge of the future should not be “consumed”—it must remain an open horizon. But this utopian atmosphere is secured by almost inexhaustible state support, propped up by an ever-growing bureaucracy, and protected from the demands of the market. Although some institute researchers even want to work on New Year’s Eve, others nonetheless become terribly complacent, which leads to a profuse growth of hair on their ears…

 And this leads us, albeit circuitously and perhaps surprisingly, to the city of Bergen. Coming from the outside, it already looks like a utopian island for artistic research, paradoxically Hanseatic and Alpine, sailor’s port and Zauberberg at once, with an overdeveloped (or ideally saturated) artistic topography for a city of its size. Bergen has no single neglected postindustrial space of the type and scale normally repurposed for biennials—the kind of venue that often defines a project’s topics, spatial structures, and politics. Instead, its artistic landscape is punctuated by many small art institutions: state-supported to varying degrees, unburdened by the art market, precarious but very committed, often modest and always operating with humanistic aims, offering spaces for idiosyncratic, even wacky, pursuits. At the same time, all must struggle against pressures which define cultural inquiry in the European post-welfare state more broadly: the tides of increasing academization, deliberative and strategic complicity with political or institutional agendas, and even complacency. In that sense, one could argue that there are analogies with the intellectual, economic, and ethical landscape of Soviet research institutes, ironically (but lovingly) described by the Strugatsky Brothers.

The first iteration of Bergen Assembly attempts to “read” this narrative through a literary and intellectual re-working of the novel for today. A montage of newly commissioned artists’ projects and historical material, punctuated with fragments from literature, and quasi-fictional curatorial annotations, the Assembly is conceived as an aggregate or archipelago of fictitious research institutes—a little like the departments in the novel—“hosted” by existing institutions in Bergen. This constellation forms a retelling of the Strugatskys’ animal fables, ethno-fictions, scams, and tall tales through the golems and projections of our own time, in this age of hypercapitalist necromancy. To be clear, these are not direct responses to the novel, but rather juxtapositions in a visual essay of twisted analogies, probing the notion of artistic research from unexpected angles in curatorial framings that blur the distinctions between art history and art-making, artist and curator.

Written by Ekaterina Degot & David Riff

FOR MORE INFORMATION VISIT:
www.bergenassembly.no

CONTACT:
press@bergenassembly.no

CONTRIBUTING RESEARCHERS INCLUDE:
Aeron Bergman & Alejandra Salinas
Christian von Borries
Olga Chernysheva
Chto Delat
Keti Chukhrov
Carlfriedrich Claus
Lars Cuzner & Fadlabi
Josef Dabernig
Stephan Dillemuth
Dora García
Pedro Gómez-Egaña
Boris Groys
Inti Guerrero
Ane Hjort Guttu
Dmitry Gutov
Jan Peter Hammer
Francis Hunger
IRWIN
Kiluanji Kia Henda
Yuri Leiderman & Andrey Silvestrov
Jumana Manna & Sille Storihle
Ivan Melnychuk & Oleksandr Burlaka—Grupa Predmetiv
Eduardo Molinari—Archivo Caminante (in collaboration with Azul Blaseotto, Ana Broccoli, Ala Plástica, Hernán Cardinale)
Anna Oppermann
Uriel Orlow
Our Literal Speed
Pavel Pepperstein
Aleksandr Rodchenko
Roee Rosen
Ada Rybachuk &Volodymyr Melnychenko
Renata Salecl
Konstanze Schmitt
Benedict Seymour
Andreas Siekmann & Alice Creischer
Maxim Spivakov
Imogen Stidworthy
Władisław Strzemiński
Pelin Tan & Anton Vidokle
Mariusz Tarkawian
Minze Tummescheit & Arne Hector—cinéma copains
Urban Fauna Laboratory
Dimitri Venkov (in collaboration with Antonina Baever)
Jan Verwoert
Clemens von Wedemeyer
Wong Men Hoi

Exhibition architecture by Studio Miessen (Markus Miessen, Diogo Passarinho, Yulia Startsev, Martin Pohl, Mehran Mojtahedzadeh, Sophie Burgess)